Ny side 0

I dette flyet skal det inn en 3W 106 ccm, da en QS (Quique Somenzini) utgave. Denne er valgt med bakgrunn i mine svært positive erfaringer med 3W100QS. Motoren har fått noen endringer fra 100ccm utgaven som stort sett består i økning av ccm med tilhørende bedret effekt/moment, nytt innsug med venturi form (se bilde) og det nye IIS tenningsanlegget fra 3W. Det siste baseres nå på signal fra to magneter på veiva i forhold til en tidligere. Dette skal bl.a. øke smidigheten til motoren. I tillegg er selve styringa endret, det er tilkommet en diode som viser status på tenninga, mulig tilkobling av turteller samt mulighet for å kjøre 2 cellers Li-Ion eller Li-Poly (8.4V) som strømforsyning rett på uten spenningsregulator (Bra!!).

Jeg skal også sette på luftfilter for å dempe insugsstøyen men dette har ikke kommet i hus enda.

Jeg har kjørt motoren i benk før jeg skal montere den i flyet. Først 1 time med lett propell og 1:32 semi synt oljeblanding i aspen 4T miljøbensin. Så 2 1/2 time med Aspen 2T miljøbensin som er ferdigblandet med 1:50 fullsynt oljeblanding. Motoren er uhyre lettstartet og går som ei klokke fra første start, men jeg merker helt klart at smidigheten til motoren bedres vesentlig de første 2-3 timene. Etter 3 1/2 time gikk den så pent og stabilt at jeg valgte å avslutte denne seansen. 3W sier også at 4 timer ved ca 2500 rpm er nok.

Merket meg også at etter bare en time så dro motoren i peak test nesten 200 rpm mere med 3 bl 25x12 enn min 3W100QS. Dette lover bra....

Ifølge instruksjonen fra 3W skal flyet settes opp som følger i horisontalplanet: Motor 0 grader / stab 0 grader / vinge 0 til - 0.5 grader. Er ikke noen kløpper i aerodynamikk; men det rimte ikke det helt for meg å ha en negativ angrepsvinkel på en vinge. Til alt overmål viste det seg at vingen var fra fabrikk forhåndssatt til -1.25 grader. For å få klarhet i saken har jeg vært i kontakt med Wolfgang Matt (konstruktør), Olaf Sucker og Joe Hunt. Alle har erfaring fra competition versjonen og alle veldig behjelpelige men alle hadde forskjellige svar på temaet. Matt diskuterte temaet med 3W og derifra fikk jeg beskjed at riktig vinkel var -0.5 grader til -1 grad og at dette har med en del endringer av vingen på comp. versjonen kontra std versjonen å gjøre. På annen side har jeg fått vite at flere av konkurranseflygerne med alt i 0 grader....

Jeg bestemt meg dermed for å installere et enkelt system for å kunne etterjustere innfallsvinkelen. Dette består av to CNC freste carbon/kryssfiner biter som skrues sammen vhja alubolter. Den innerste skiva støpes fast i kroppssiden, mens man fører styretappen i vingen i et tilpasset hull i den innerste skiva. Ved å løsne boltene og skyve den innerste skiva opp og ned justerer man da enkelt og greit innfalsvinkelen (EWD). Jeg monterer da en slik mekanisme for hver styretapp (to pr.vinge). Jeg kan da etterjustere EWD innenfor ca -1.25 til +0.25 grader.

Jeg har laget std pottefester men nå innfelt i ei hel honeycomb plate. Setter denne fast i fremkant av understellsfestet.

Kroppen er endelig lakkert. Designet på kroppen er enkelt, visuelt og i de vanlige fargene. Buene og sjakkmønster lagt på vingene og sjakk mønster på sideror vil gi litt mere liv.

Endelig kan sluttmontasjen starte....

Sideror har fått ruter og er montert:

Har satt inn nesten alt bak motordomen. Tank, mottaker batterier, tenningsbatteri og fiberoptisk kill-switch fra Electrodynamics. Bildet fra kroppsiden viser manuell bryter for tenning samt diode for indikasjon av spenning ut fra fiber optisk kill switch (lyser om tenning er "på" fra radio og manuell bryter er på). I tillegg er det en diode for indikasjon av at tenningsanlegg virkelig er på. Det siste er en av 3W's siste "kjekt å ha". Tenninga aktiveres ikke endelig før man har kippet propellen en gang (diode tennes) og den slåes av selv etter ca 15 sek om motoren stopper (diode slukkes da).